Newton

Har vi egentlig kontakt med bakken når vi går?

Føtter som går på bakken (Foto: NRK/Erling Normann)

 

Newtons egne eksperter innen tema som fysikk, universet, dyr, geologi og kropp, svarer på spørsmål som allerede er kommet inn til redaksjonen. I dag svarer fysiker Bjørn H. Samset.

 

Spørsmål:

Hei . Datteren min spurte "Er vi helt nær bakken når vi går, eller er det mye luft imellom?"  Vi har prøvd å finne et svar på dette, men har liksom ikke kommet frem til noe.  Håper dere har lyst til å finne ut av det, og om det er forskjell på om man går med eller uten sko.  Mvh Mamma Rikke som vil støtte opp om nysgjerrigheten :-)

Svar:

Hei Rikke og datter med gode spørsmål.

Det stemmer at foten og bakken aldri helt, helt er i kontakt med hverandre! Og det er ikke luft, men underlig nok lys som er i mellom fot og bakke.

Jeg skal forklare. Selv om det blir et langt svar, så prøv å henge med:

 

Først dette med ujevnheter i underlagene

Når foten din presses ned mot bakken, enten det er med sko på eller ikke, så er den i kontakt med bakken.  Men hva er det å være «i kontakt»?

Hvis du ser nøye på foten (eller skosålen) så er den ikke helt jevn. Det er små topper og groper, og uansett hvor hardt du tråkker ned så vil ikke hele foten komme i kontakt med bakken.

Bakken er også ujevn, og jo mer ruglete den er, jo mindre av den er i kontakt med foten.

Det er derfor det kan være vondt å gå barfot på asfalt, for eksempel, siden det legges mye vekt på de få bitene av foten som er i kontakt med den ruglete overflaten.

Men selv dette er egentlig ikke det riktige svaret.

Deretter, på et mikronivå, fins det atomer og elektroner

Det virkelige, dype svaret er ganske rart. Hvis vi ser veldig, veldig nøye etter, er både foten og bakken satt sammen av atomer.

Atomene er satt sammen av en atomkjerne i midten og en sky av elektroner rundt.

Når fot og bakke møtes er det egentlig mange, mange, mange små skyer av elektroner som presses mot hverandre.

Elektroner har negativ elektrisk ladning, og det betyr at når de nærmer seg hverandre så vil de helst ikke møtes. De dyttes fra hverandre, slik som to magneter kan gjøre hvis du prøver å trykke sammen to like poler.

Og ikke nok med det, der er også elektromagnetisk stråling (lys)

Og det som «dytter» er en naturkraft vi kaller elektromagnetisme, og den virker ved å stråle med det som på fint heter elektromagnetisk stråling – eller på vanlig språk: Lys.

Ikke lys av den typen øynene våre kan fange opp, men ellers helt likt.

Når foten møter gulvet er det med andre ord massevis av elektronskyer som lyser på hverandre, og gjør det så kraftig at foten aldri helt kommer ned på bakken.

Konklusjon

Så hvis du tenker på det på denne måten så stemmer det at vi aldri egentlig er i kontakt med bakken når vi går.

Det er ikke luft imellom (luft består av molekyler, som er større enn atomene vi snakker om), men en sky av lys. Vi svever på lys, hele tiden!

Hilsen Bjørn.

 

Bjørn H. Samset (Foto: CICERO)

Fakta om eksperten som svarer

Bjørn H. Samset er fysiker og forsker, og har doktorgrad i kjernefysikk. Han har tidligere forsket på naturens aller minste byggesteiner, og vært med på et av verdens aller største fysikkeksperimenter noen sinne. I dag forsker han på jordens klima, og jobber ved CICERO Senter for klimaforskning i Oslo. Det beste han vet er et godt spørsmål om naturen, for han vil gjerne vite hvordan alt i hele verden virker.

 

Har du et fysikkspørsmål?

Vi kan ikke love at du får noe svar, men vi plukker ofte ut spørsmål fra seerne som vi svarer på enten i Newton på TV, eller her på nettsiden vår.

Kanskje vi plukker ut ditt spørsmål neste gang? Send det til newton@nrk.no