Newton

Den har 10 øyne, 3 rader med tenner og 2 hjerter. Den lever bare av blod som den spiser seg mett på kun én gang i året. Hvilket farlig monster er dette? Jo, det er vår gode hjelper - blodigla!

Blodsugeren kan ved første møte oppfattes som både ekkel og farlig. Men visste du at i enkelte tilfelle kan han faktisk hjelpe oss hvis vi er syke? Det er fordi han kan forbedre blodsirkulasjonen der vi er skadet.

Årelating i gamle dager

Blood_letting (Foto: Wikipedia)I riktig gamle dager når noen var syke var det ganske vanlig å tappe blod av pasientene. Legene på den tiden trodde antakelig at da ville det vonde renne ut av kroppen sammen med blodet.

Iglespytt forhindrer at blodet størkner

Mange leger brukte derfor blodigler i behandlingen den gang. Dette var sånn sett smart, fordi spyttet til iglene inneholder en bedøvende væske og et stoff som gjør at blodet ikke levrer seg. Når de små, svarte og meitemark-lignende iglene hogger til og suger blod, kommer det også spytt. Da utvider blodårene seg, og blodet  pipler og renner samtidig som igla spiser seg mett. Og da var hensikten oppnådd for legene. Og for igla, skulle vi tro!

Blodigle med sugekopp (Foto: NRK)

SUGER SEG FAST: Det finnes en sugekopp på framenden (med munnen i midten) og en sugekopp på bakenden. Og de har tre rekker med tenner (som på tre sagblad), hver rekke med omkring 90 tenner/sagtakker. (Foto: NRK)

Blodigler på sykehuset

Heldigvis har legevitenskapen utviklet og modernisert seg siden den gang. Men også den dag i dag kan det skje at helt rene og bakteriefrie (sterile) blodigler gjør nytten for enkelte skadde pasienter.  Det er i så fall for å forbedre blodsirkulasjonen til en avkappet finger eller lignende som skal sys på plass igjen, slik at vevet skal gro bedre. Så for disse pasientene er nok blodiglene en venn i nøden!

Sjeldne, men store måltider

De trenger mat bare én gang i året. Da er det frosk og padder i tjernet som må til pers. Blodiglene gir seg ikke før de er stappmette på blod, og da har kroppen vokst seg tredobbelt så stor. Den videre skjebnen til den stakkars padda er uviss, men ofte dør de av blodtapet.

Padde og igle. Foto: Dag Dolmen

MISFORNØYD PADDE? Legg merke til blodigla som suger seg fast i ene framfoten til denne uheldige padda. (Foto: Dag Dolmen)

 

Igletjern med Line Jansrud og Dag Dolmen (Foto: Einar Brendboe)

IGLETJERN: Blodiglene lever i enkelte ferskvann slik som her på Hitra i Sør-Trøndelag. Hvis du bader i et igletjern kan du oppleve de som litt innpåslitne. De svømmer raskt, og angriper gjerne svømmende personer. Dette er ikke uvanlig på Sørlandet. De er ute etter blodet ditt, men de er ikke farlige for mennesker. På bildet ser du igleforsker Dag Dolmen og Newtons Line Jansrud som prøver å fange og studere blodigler. (Foto : Einar Brendboe)

 

Se Newton søndag 15. september 2013 der Line lot en blodigle suge blodet sitt.

Har du blitt bitt av blodigler noen gang, eller kanskje har du sett dem? Fortell gjerne, og bruk kommentarfeltet nedenfor.