Newton

ØYENSTIKKER: For mange millioner år siden var alle insektene, blant annet denne øyenstikkeren, kjempesvære. (Foto: Pixabay)

Visste du dette om insekter?

Det fins minst fem millioner arter av dem. De puster ikke med lunger, og de lever med skjelettet utenpå kroppen.

For 300 millioner år siden, lenge før dinosaurenes tid, var det også insekter på jorda. Da var de kjempestore!

Siden den gang har insektene blitt bittesmå, men til gjengjeld er de blitt veldig mange. Antall insekter er mange ganger flere enn antall andre dyrearter.

I bildegalleriet nedenfor finner du mer om disse tallrike småkrypene.

DE ER MER ENN FEM MILLIONER: Insekter er den dyregruppen som det er flest av. Det fins trolig mer enn fem millioner insektarter på jorda, men bare én million av dem er funnet og gitt navn. Insekter lever overalt på kloden, noen til og med på snø og is, og noen lever også i ferskvann. (Foto: Colourbox)
 
DET HARDE SKALLET ER SKJELETTET: Insekter lever med skjelettet utenpå kroppen. Skallet beskytter de indre organene og hindrer at de tørker ut. Insekter er leddyr og har en kropp som består av hode, mellomkropp og bakkropp. Hodet har et par antenner og to fasettøyne. Mellomkroppen har tre par bein og som oftest to par vinger. (Foto: Pixabay)
 
DE LEVDE FØR DINOSAURENES TIDSALDER: Det var insekter på jorda allerede for mer enn 300 millioner år siden i tidsperioden som heter karbon, kanskje ennå tidligere. Dette var lenge før dinosaurene vokste fram. På denne tiden var insektene kjempesvære, og noen var rovinsekter! Dette vet vi, fordi forskere har funnet fossiler etter kjempeinsektene. (Foto: Saint Thomas Productions)
 
PUSTER IKKE MED LUNGER: Insekter har ikke lunger, de har sitt eget pustesystem. Dette er et slags rørsystem som bringer oksygen direkte til de indre organene, og de bruker musklene til å holde pusterørsystemet i gang. (Foto: Saint Thomas Productions)
 
ETTÅRIGE: Ingen insekter blir gamle. Livet til et insekt varer ofte bare ett år. Til gjengjeld rekker de å få mange barn. Insekter legger veldig mange egg, som blir til larver, og som lever videre og utvikler seg til et voksent insekt. På den måten dør ikke arten ut. (Foto: Colourbox)
 
SLIK OVERLEVER DE DEN KALDE VINTEREN: Insekter har noen overlevelsestriks som er tilpasset den enkelte arten. Den norske bartreløperen lever under barken på trær om vinteren. Men før frosten kommer om høsten, lager bartreløperen en slags frostvæske som er laget av sukker (glukose). Denne væska er så tyktflytende at den forhindrer at cellene i den vesle kroppen fryser til is. Derfor livner bartreløperen opp igjen når vårsola titter fram. (Foto: NRK)
 
SKADEDYR: Noen av insektene er skadedyr. I sørlige strøk fins det for eksempel vandregresshopper. Her hos oss kan det komme plantelus og ødelegge vekstene våre, det kan skje i hagen, i drivhuset, i skogen eller på åkeren. Vi liker heller ikke å få lopper i madrassen og hodelus! Bildet viser en forstørret lus i håret. (Foto: Wikipedia)
 
STERKE: Noen av dem er veldig sterke. Maur kan bære mer enn 50 ganger sin egen vekt, og gjødselbiller er i stand til å trille med seg svære baller av møkk. (Foto: Wikipedia)
 
NESTEN VEKTLØSE: Noen av dem veier svært lite. Vannløperen kan gå på vannet fordi den ikke er tung nok til å tråkke seg gjennom den tynne hinna på vannoverflata. (Foto: Wikipedia)
 
AKROBATIKK: Noen av dem kan gå opp-ned under taket, eller gå opp og ned langs vegger. Fluer, veps og mygg har bittesmå hår under føttene sine som skiller ut en klebrig væske, som gjør at de ikke faller ned. Bildet viser en blomsterflue. (Foto: Pixabay)
 
NOEN AV DEM LAGER SILKE: Silkeormene lager lange, tynne og sterke silketråder som vi kan bruke til klær og stoffer. Dette er også insekter, for ormene (som her er et annet ord for larver) blir til sommerfugler når de blir voksne. (Foto: Wikipedia)
 
INSEKTER ER BRA: Uten insekter på jorda ville økosystemet ha kollapset. Insekter hjelper plantene med å formere seg, og ca. en tredjedel av maten vi spiser kommer fra planter som er bestøvet av insekter. I tillegg er insekter mat for fugler, fisk og for pattedyr som bjørn og grevling. Insekter er proteinrike, og derfor spises de også av mange mennesker, særlig i Asia. (Foto: Pixabay)
 

Kilder:

Insektsforsker Frode Ødegaard, NINA

Wikipedia

Vi fant dessverre ingen artikler, kanskje du finner noe du liker på forsiden?