Supernytt

Hvorfor forskes det på så mye rart?

Nobelprisen er verdensberømt og gis til verdens beste forskere. Men hva er Ig-nobelprisen?

Ig-nobelprisen i fysikk  gikk i år til japanske forskere som har undersøkt hva det er som gjør at vi sklir på et bananskall. To norske forskere ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo vant prisen for å ha studert fluktadferd hos reinsdyr som ser mennesker forkledt som isbjørner.

Ig-prisene er et humoristisk alternativ til de ordentlige Nobelprisene - for Ig Nobel belønner forskning som først får oss til å le og deretter å tenke. Årets priser ble delt ut på Harvard Universitetet for noen dager siden

Hva skjer i hjernen på folk som ser bilder av Jesus i en brødskive. Det har forskere ved universitetet i Toronto i Canada funnet ut.

Psykologiprisen gikk til australske forskere som har slått fast at folk som er seint oppe om kvelden er mer selvgode, påvirker andre mer og sliter mer med å omgås andre mennesker enn de som står opp tidlig om morgenen.

Folkehelseprisen gikk til tsjekkiske forskere som har forsket på om det er risikabelt for følelsene dine å ha katt.

Det ble også delt ut pris til forskere som mener at den beste måten å stoppe neseblod  på  er å putte spekemat i nesa.

Eigil Reimers og Sindre Eftestøl ved Universitetet i Oslo fikk pris for å finne ut hvordan reinsdyr reagerer når de ser mennesker som er kledd ut som isbjørn!

forsk

Dette er jo morsomt, men hvorfor forskes det på dette?

Supernytt har spurt vitenskapsjournalist Guro Tarjem i radioprogrammet Ekko i P2 i NRK.

- Kravet er at det skal være seriøs forskning, la oss ta bananen og hvorfor man sklir på den som et eksempel. Utgangspunktet for de japanske forskerne er at de ønsker å lage ledd-proteser, men det er vanskelig å få et kunstig ledd å bevege seg. Men så fant de ut at  i bananskall er det små blærer med en gel av sukkermolekyler som kan hjelpe dem, sier hun.

Men hvorfor kle seg ut som isbjørn? 

- Det gjorde de som en del av et prosjekt der forskerne blant annet ser på fluktrespons hos villrein  under ulike miljøforhold.  Nå har for eksempel isbjørnbestanden på Svalbard økt, og rein og bjørn ser hverandre oftere, og forskerne vil gjerne vite hvordan dette påvirker dyrene, sier journalisten til oss.

Isbjørndrakten de brukte - heldekkende, lange, hvite underbukser med langermet trøye og hvit lue over ansiktet med hull til munn og øyne - den ideen fikk de fordi de måtte vente noen timer på å bli plukket opp av et helikopter.dr

Vi fant dessverre ingen artikler, kanskje du finner noe du liker på forsiden?

Del din mening!