NRK Super

Dagens barn har vokst opp på 2000-tallet og noen av de mest fremtredende medieopplevelsene de har hatt er:

• Hanna Montana
• Harry Potter
• Americas Funniest Homevideos
• Idol og Norske talenter

De er ikke gamle nok til å huske:

• En verden uten mobiltelefoner eller internett
• Spice Girls
• Årtusenskiftet eller 11. september. De har vokst opp med krig i Irak og Afghanistan.

Barndommen står i en særstilling i livsløpet fordi den rommer rask utvikling og påvirker resten av livet. Fra fødsel til tolvårsalderen går de gjennom mange faser, og mens de yngste er helt avhengige av foreldrene sine for å orientere seg nærmer de eldste seg løsrivelse og ungdomstid. Til tross for forskjellene er det noen felles tema gjennom barndommen:

Selvstendighet. Som en del av utviklingen av egen identitet ønsker barn sterkt å ha rett og å bestemme mest mulig selv (for eksempel klærne de skal ha på skolen). Men ofte handler valgene de tar om å passe inn med de andre og å etterlikne venner og eldre barn.

Mot. Barn er generelt opptatt av å overmanne sine redsler, enten de tar form av mørkredsel eller monstre.

Mestring. Barn ønsker å være konge i sitt domene, og leker ofte at de har magiske evner som kan forandre verden.

Trygghet og tilhørighet. Det er viktig å ikke være ”annerledes” og de som er litt eldre enn dem selv har stor innflytelse. Venner blir viktigere og viktigere, og barn vil ofte gjerne være den best likte i sitt nabolag.

Hvem hva hvor?

Barn utgjør til sammen en stor gruppe. Det er 660 000 barn i alderen 2-12 år i Norge, og 780 000 hvis vi tar med hele gruppa 0-12 år. Umyndige, det vil si de under 18 år, utgjør til sammen en fjerdedel av befolkningen. (Diagram)

55 prosent av barna bor i landlige strøk – flere enn befolkningen for øvrig – og det henger sammen med at mange voksne flytter ut av byene når de blir foreldre. (Diagram)

Stadig færre barn bor med gifte foreldre. I 2001 bodde 62 prosent av barna sammen med gifte foreldre, mens i 2008 58 prosent. Samtidig økte andelen med samboende foreldre.

Antall barn som bare bor sammen med én forelder økte også fra 2001 til 2008, fra 23 til 25 prosent. Småbarn er de som oftest bor med begge foreldrene.

80 prosent av barna bor sammen med ett eller flere søsken. Tobarnsfamilier er vanligst.

Flesteparten bor sammen med begge foreldrene sine, men en økende andel (25 prosent i 2009) bor med bare én.

Mediebruk

Barn utvikler seg raskt fysisk og psykisk. Det er en sårbar gruppe, og i spennet mellom barn og ungdom må de stadig justere sin identitet og selvfølelse.
De vokser opp i en mediemettet verden og manøvrerer med imponerende sikkerhet.Deres tv-seing har økt betydelig som følge av nye barnekanaler.

Samtidig øker bruken av nye medier, og blant 8-12-åringene har 40 prosent sin egen PC og 80 prosent sin egen mobiltelefon.

De lytter lite til radio, som kun utgjør 3 prosent av deres daglige mediebruk. (Diagram)

Dagens barn får bestemme mer over eget forbruk enn tidligere generasjoner, og det gjelder både mediebruk, leker, klær og fritidsaktiviteter.

Hvordan bruker de TV?

Barn har tradisjonelt vært de som ser aller minst på tv, men seingen har økt til ungdommens nivå takket være det økte tilbudet av barnekanaler. (Diagram) (For barn rapporteres vanligvis tv-seing for alderen 2-11 fordi standardmålingen for befolkningen er 12+.)

I 2003 så barn 85 minutter på tv daglig, men 1. halvår 2009 så de 110 minutter daglig. De eldste (10-11 år) ser dobbelt så mye som de yngste (2-5 år). (Diagram)

Med Disney Channel (2003) og NRK Super (2007) har barna fått et tilbud gjennom hele dagen – ikke bare til visse tider. De bruker stadig mer tid på de nye kanalene og stadig mindre på de tradisjonelle kanalene. (Diagram)

NRK Super brukes mest i husholdninger med høy utdanning og Disney Channel mest i de uten.

Barnekanalene har hatt noe flere seere blant jenter enn gutter, noe som antakelig henger sammen med programtilbudet.

Selv om barnekanalene har vokst er NRK1 fortsatt størst blant barna, og det henger sammen med at barn ser mye tv sammen med foreldrene sine. NRK1 vil imidlertid krympe blant barna når barne-tv flyttes helt over til NRK Super i 2010.

Barn har primetime to ganger i døgnet; om morgenen og om kvelden. For mange barn er tv en del av morgenritualet. I helgen strekker morgenseingen seg gjennom hele formiddagen, med like mange seere som om kvelden! (Diagram)

Tv er ofte på i bakgrunnen mens de holder på med andre ting, både om morgenen og når de komme hjem fra skolen. Tv kommer i fokus først om kvelden.

Barne-tv kl 18 er kveldens tv-høydepunkt, men jo eldre barna blir dess lenger sitter de inn i de voksnes primetime. For de eldste barna slutter tv-seingen i 21-22-tiden.

På lørdagskvelden sitter ekstra mange barn inn i foreldrenes primetime, og seingen avsluttes omtrent en time senere enn vanlig.

I alderen 8-12 år er Hannah Montana det klart mest populære tv-program, særlig blant jentene. Amigo kommer på andre plass, og er særlig populært blant guttene. De eldste guttene er også glade i Simpsons og Ylvis møter veggen. Jentene setter desto mer pris på Zach and Cody, Den store reisen og Hotel Cesar.

Komi- og underholdningsprogram er en favoritt, typisk programmer som America’s funniest home videos, Senkveld og Norske talenter. Barn ser også mye drama og såpe fordi de ser mye på tv sammen med foreldrene sine.

Hvordan bruker de radio?

Radiolytting øker med alder og barn lytter minst.

Foreldrene styrer ofte radiobruken i husholdningen og barna er derfor sterkt eksponert for P4 og P1.

P4 hadde i 2008 en ukentlig dekning på 26 prosent blant barna, P1 hadde 21 prosent. NRK Super hadde 3 prosent. (Diagram)

Barn har generelt lav lojalitet til radioprogram rettet mot dem.

20 prosent av barna hører en eller flere av sendingene til Barnetimen for de minste (P1 18.30-19.00) i løpet av uken.
10 prosent hører en eller flere av sendingene til Lørdagsbarnetimen (P1 17.03-18.00) i løpet av måneden.

Radio er  viktig for formidlingen av musikk som de blir mer interessert i når de nærmer seg tenårene.
8 prosent hører en eller flere sendinger av Barnas beste (P4 19.30-20.00) i løpet av uka.
Som foreldrene lytter de mest til radio om morgenen og ettermiddagen.

De fleste bruker vanlig FM-radio, 56 prosent, mens bruken synker. Selv om mange barn har egen mobiltelefon med innebygd FM-radio er det kun 3 prosent som sier at de bruker den ukentlig. (Radiobarn 2008).

Fem prosent av barna bruker nettradio og lyttingen øker særlig for NRK Super, som bare fins på nett og DAB. Rundt ti prosent av norske husstander, inkludert de med barn, har DAB-radio (F&m,1/09).

Mangfold

Barna har større etnisk mangfold enn noen annen aldersgruppe. I alderen 0-15 år har rundt 22 prosent en form for innvandringsbakgrunn: 40 000 har selv innvandret, 64 000 er norskfødte med to innvandrerforeldre, 98 000 er norskfødte med én innvandrerforelder, 9000 er utenlandsfødte med én norskfødt forelder, og 10 000 utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. (Ssb,1/09)

Tre av fem norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Asia. Innvandrerforeldrene kommer hovedsakelig fra Pakistan, Irak, Somalia, Vietnam, Tyrkia og Sri Lanka.

Mellom 60 og 70 prosent av innvandrerbefolkningen bor i byer, og dermed bor barna deres oftere i byer enn gjennomsnittet.

Mange barn har en aktiv fritid med foreldre som stiller opp. 829 000 barn og unge under 20 år var medlem av forskjellige idrettsklubber i 2007. Fotball, ski, håndball og dans er spesielt populært, de to førstnevnte særlig blant guttene og de to siste særlig blant jentene.

Medietilgang

Dagens barn har mer utstyr og medier til å fylle sin fritid enn noen tidligere generasjon. De fleste har tilgang til PC hjemme, og i alderen 8-12 år har rundt 40 prosent sin egen PC og TV. 80 prosent har sin egen mobiltelefon. Andelen med egen PC, TV og mobil vokser kraftig når de nærmer seg tenårene. (Hvem er 8-12-åringene? Nettpanel 2008)

De eldste barna får i gjennomsnitt 180 kroner i lommepenger i måneden, og bruker mest penger på kioskvarer, blader, klær, dataspill og kino. (Synovates Barn & ungdomsundersøkelse 2009)

Dagens barn får bestemme mer over eget forbruk enn tidligere generasjoner, og det gjelder både mediebruk, leker, klær og fritidsaktiviteter.

Kilde: NRK Analyse v/Yngvar Kjus og Iacob Prebensen