Fantorangen er også et prioritert program i vårt sendeskjema og vi vet han viser filmer med stor appell til de små. Det viser seg at Drømmehagen når mye lengre ned enn 2 år - det er morsomt, selv om de aller yngste seerene egentlig ikke tilhører vår målgruppe. Vi er glade for at vårt program har bred appell og vi ønsker derfor likevel å tilgjengeliggjøre programmet om enn på en litt annen sendeflate.

Vi i NRK Super har valgt å sette opp Drømmehagen hver ukedag kl 1030 fra mandag 11. januar. I tillegg vil hvert program ligge ute på vårt nett-TV, nrksuper.no/tv i 7 dager etter sending, så her er det fritt fram for alle ivrige seere å se programmetpå TV, ta det opp, eller se det så mange ganger man vil i nett-TV!

I tillegg håper vi at både foreldre og barn blir kjent med Fantorangen og NRK Super generelt!

Hilsen
NRK Super-ledelsen.

• Hanna Montana
• Harry Potter
• Americas Funniest Homevideos
• Idol og Norske talenter

De er ikke gamle nok til å huske:

• En verden uten mobiltelefoner eller internett
• Spice Girls
• Årtusenskiftet eller 11. september. De har vokst opp med krig i Irak og Afghanistan.

Barndommen står i en særstilling i livsløpet fordi den rommer rask utvikling og påvirker resten av livet. Fra fødsel til tolvårsalderen går de gjennom mange faser, og mens de yngste er helt avhengige av foreldrene sine for å orientere seg nærmer de eldste seg løsrivelse og ungdomstid. Til tross for forskjellene er det noen felles tema gjennom barndommen:

Selvstendighet. Som en del av utviklingen av egen identitet ønsker barn sterkt å ha rett og å bestemme mest mulig selv (for eksempel klærne de skal ha på skolen). Men ofte handler valgene de tar om å passe inn med de andre og å etterlikne venner og eldre barn.

Mot. Barn er generelt opptatt av å overmanne sine redsler, enten de tar form av mørkredsel eller monstre.

Mestring. Barn ønsker å være konge i sitt domene, og leker ofte at de har magiske evner som kan forandre verden.

Trygghet og tilhørighet. Det er viktig å ikke være ”annerledes” og de som er litt eldre enn dem selv har stor innflytelse. Venner blir viktigere og viktigere, og barn vil ofte gjerne være den best likte i sitt nabolag.

Hvem hva hvor?

Barn utgjør til sammen en stor gruppe. Det er 660 000 barn i alderen 2-12 år i Norge, og 780 000 hvis vi tar med hele gruppa 0-12 år. Umyndige, det vil si de under 18 år, utgjør til sammen en fjerdedel av befolkningen. (Diagram)

55 prosent av barna bor i landlige strøk – flere enn befolkningen for øvrig – og det henger sammen med at mange voksne flytter ut av byene når de blir foreldre. (Diagram)

Stadig færre barn bor med gifte foreldre. I 2001 bodde 62 prosent av barna sammen med gifte foreldre, mens i 2008 58 prosent. Samtidig økte andelen med samboende foreldre.

Antall barn som bare bor sammen med én forelder økte også fra 2001 til 2008, fra 23 til 25 prosent. Småbarn er de som oftest bor med begge foreldrene.

80 prosent av barna bor sammen med ett eller flere søsken. Tobarnsfamilier er vanligst.

Flesteparten bor sammen med begge foreldrene sine, men en økende andel (25 prosent i 2009) bor med bare én.

Mediebruk

Barn utvikler seg raskt fysisk og psykisk. Det er en sårbar gruppe, og i spennet mellom barn og ungdom må de stadig justere sin identitet og selvfølelse.
De vokser opp i en mediemettet verden og manøvrerer med imponerende sikkerhet.Deres tv-seing har økt betydelig som følge av nye barnekanaler.

Samtidig øker bruken av nye medier, og blant 8-12-åringene har 40 prosent sin egen PC og 80 prosent sin egen mobiltelefon.

De lytter lite til radio, som kun utgjør 3 prosent av deres daglige mediebruk. (Diagram)

Dagens barn får bestemme mer over eget forbruk enn tidligere generasjoner, og det gjelder både mediebruk, leker, klær og fritidsaktiviteter.

Hvordan bruker de TV?

Barn har tradisjonelt vært de som ser aller minst på tv, men seingen har økt til ungdommens nivå takket være det økte tilbudet av barnekanaler. (Diagram) (For barn rapporteres vanligvis tv-seing for alderen 2-11 fordi standardmålingen for befolkningen er 12+.)

I 2003 så barn 85 minutter på tv daglig, men 1. halvår 2009 så de 110 minutter daglig. De eldste (10-11 år) ser dobbelt så mye som de yngste (2-5 år). (Diagram)

Med Disney Channel (2003) og NRK Super (2007) har barna fått et tilbud gjennom hele dagen – ikke bare til visse tider. De bruker stadig mer tid på de nye kanalene og stadig mindre på de tradisjonelle kanalene. (Diagram)

NRK Super brukes mest i husholdninger med høy utdanning og Disney Channel mest i de uten.

Barnekanalene har hatt noe flere seere blant jenter enn gutter, noe som antakelig henger sammen med programtilbudet.

Selv om barnekanalene har vokst er NRK1 fortsatt størst blant barna, og det henger sammen med at barn ser mye tv sammen med foreldrene sine. NRK1 vil imidlertid krympe blant barna når barne-tv flyttes helt over til NRK Super i 2010.

Barn har primetime to ganger i døgnet; om morgenen og om kvelden. For mange barn er tv en del av morgenritualet. I helgen strekker morgenseingen seg gjennom hele formiddagen, med like mange seere som om kvelden! (Diagram)

Tv er ofte på i bakgrunnen mens de holder på med andre ting, både om morgenen og når de komme hjem fra skolen. Tv kommer i fokus først om kvelden.

Barne-tv kl 18 er kveldens tv-høydepunkt, men jo eldre barna blir dess lenger sitter de inn i de voksnes primetime. For de eldste barna slutter tv-seingen i 21-22-tiden.

På lørdagskvelden sitter ekstra mange barn inn i foreldrenes primetime, og seingen avsluttes omtrent en time senere enn vanlig.

I alderen 8-12 år er Hannah Montana det klart mest populære tv-program, særlig blant jentene. Amigo kommer på andre plass, og er særlig populært blant guttene. De eldste guttene er også glade i Simpsons og Ylvis møter veggen. Jentene setter desto mer pris på Zach and Cody, Den store reisen og Hotel Cesar.

Komi- og underholdningsprogram er en favoritt, typisk programmer som America’s funniest home videos, Senkveld og Norske talenter. Barn ser også mye drama og såpe fordi de ser mye på tv sammen med foreldrene sine.

Hvordan bruker de radio?

Radiolytting øker med alder og barn lytter minst.

Foreldrene styrer ofte radiobruken i husholdningen og barna er derfor sterkt eksponert for P4 og P1.

P4 hadde i 2008 en ukentlig dekning på 26 prosent blant barna, P1 hadde 21 prosent. NRK Super hadde 3 prosent. (Diagram)

Barn har generelt lav lojalitet til radioprogram rettet mot dem.

20 prosent av barna hører en eller flere av sendingene til Barnetimen for de minste (P1 18.30-19.00) i løpet av uken.
10 prosent hører en eller flere av sendingene til Lørdagsbarnetimen (P1 17.03-18.00) i løpet av måneden.

Radio er  viktig for formidlingen av musikk som de blir mer interessert i når de nærmer seg tenårene.
8 prosent hører en eller flere sendinger av Barnas beste (P4 19.30-20.00) i løpet av uka.
Som foreldrene lytter de mest til radio om morgenen og ettermiddagen.

De fleste bruker vanlig FM-radio, 56 prosent, mens bruken synker. Selv om mange barn har egen mobiltelefon med innebygd FM-radio er det kun 3 prosent som sier at de bruker den ukentlig. (Radiobarn 2008).

Fem prosent av barna bruker nettradio og lyttingen øker særlig for NRK Super, som bare fins på nett og DAB. Rundt ti prosent av norske husstander, inkludert de med barn, har DAB-radio (F&m,1/09).

Mangfold

Barna har større etnisk mangfold enn noen annen aldersgruppe. I alderen 0-15 år har rundt 22 prosent en form for innvandringsbakgrunn: 40 000 har selv innvandret, 64 000 er norskfødte med to innvandrerforeldre, 98 000 er norskfødte med én innvandrerforelder, 9000 er utenlandsfødte med én norskfødt forelder, og 10 000 utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. (Ssb,1/09)

Tre av fem norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Asia. Innvandrerforeldrene kommer hovedsakelig fra Pakistan, Irak, Somalia, Vietnam, Tyrkia og Sri Lanka.

Mellom 60 og 70 prosent av innvandrerbefolkningen bor i byer, og dermed bor barna deres oftere i byer enn gjennomsnittet.

Mange barn har en aktiv fritid med foreldre som stiller opp. 829 000 barn og unge under 20 år var medlem av forskjellige idrettsklubber i 2007. Fotball, ski, håndball og dans er spesielt populært, de to førstnevnte særlig blant guttene og de to siste særlig blant jentene.

Medietilgang

Dagens barn har mer utstyr og medier til å fylle sin fritid enn noen tidligere generasjon. De fleste har tilgang til PC hjemme, og i alderen 8-12 år har rundt 40 prosent sin egen PC og TV. 80 prosent har sin egen mobiltelefon. Andelen med egen PC, TV og mobil vokser kraftig når de nærmer seg tenårene. (Hvem er 8-12-åringene? Nettpanel 2008)

De eldste barna får i gjennomsnitt 180 kroner i lommepenger i måneden, og bruker mest penger på kioskvarer, blader, klær, dataspill og kino. (Synovates Barn & ungdomsundersøkelse 2009)

Dagens barn får bestemme mer over eget forbruk enn tidligere generasjoner, og det gjelder både mediebruk, leker, klær og fritidsaktiviteter.

Kilde: NRK Analyse v/Yngvar Kjus og Iacob Prebensen

Sidene er fri for reklame og kjøpepress, og barnas sikkerhet er svært viktig for oss. Nrksuper.no skal være et trygt og godt sted for barn som vil gjøre seg kjent med nettet, samtidig som sidene inneholder morsomme, lærerike og underholdende tilbud man kan kose seg med når man selv vil.

8 til 12 år

Forsiden nrksuper.no er først og fremst rettet mot 8-12-åringer som kan lese, og siden inneholder aktuelle artikler om og innganger til vårt tilbud til målgruppen.

Vi har egne medlemssider under fanen ’Medlem’ hvor du kan logge deg på og få din egen profil/side hvor du kan skrive om deg selv, legge ut (passende) bilder og kommunisere med andre barn. Nettsikkerheten i dette tilbudet er svært viktig. Reglene på nrksuper.no sier klart og tydelig at man ikke skal oppgi fullt navn, telefonnr, adresse, MSN eller andre kontaktdetaljer som gjør at noen kan ta direkte kontakt med deg utenfor nrksuper.no. Det er også derfor alle har et kallenavn, heller enn å bruke ekte navn. Ønsker man å gi disse opplysningene videre til venner kan man gjøre det gjennom meldingene, som i tilfelle misbruk er synlige for våre moderatorer og NRK, men som ikke vises til andre.

Moderatorene i NRK Super er eldre ungdommer som jobber frivillig for NRK, og som følger med at alt går greit for seg. Disse jobber selvsagt sammen med en dedikert ansatt i NRK som har ansvar for moderatorkorpset. Nrksuper.no er i tillegg et åpent nettsamfunn hvor alle kan se hverandres sider, og kan si fra til moderatorene og NRK om det er noe som støter dem eller noe de ikke liker. Medlemmer som ikke følger reglene får advarsler, og er det mer alvorlige brudd kan man bli utestengt og i siste instans meldes til politiet. Kort sagt; trygghet og sikkerhet er første prioritet for NRKs tilbud til barn, også på nrksuper.no.

2 til 7 år

Inngang til Barne-tv-sidene har fast plass til høyre på forsiden nrksuper.no.

Der inne finner man en egen nett-tv for småbarn, nett-radio, og spill som passer for de yngre barna. En ny type aktivitetssider er planlagt lansert før sommeren 2010, og vil ha fokus på hva barna kan skape selv, mestring, læring og opplevelse.

Målet med våre Barne-tv-sider er undring, begeistring, kreativitet og læring, og at barn ned til 4 års alder skal kunne klikke rundt alene.

 Et verktøy foreldre kan bruke for å begrense muligheten til at barna ”roter seg bort” er låseknappen. Den fjerner raskt menyen som i hovedsak retter seg mot store barn. Låseknappen ligger alltid synlig i øvre høyre hjørne, prøv den gjerne nå .

Superia

Superia er et gratis spill og interaktiv tjeneste som du laster ned til din PC. Superia har også sitt eget TV-program som sendes kl09.15 hver søndag, og radioprogrammet Krokkorock som sender musikk barna har laget i spillet.

Superia er et spill, men har samtidig stort fokus på mestring og læring, og i spesielle ’studioer’ får barna muligheten til å lage tegninger, musikk, animasjonsfilm og tegneserier. Målgruppen for spillet er 5 til 12 år, hvor ulike aldre kan finne ulike deler av spillet som morer, utfordrer og underholder dem. Superia kan være en fin familieaktivitet hvor eldre barn eller foreldre kan hjelpe de yngre barna med spesielt utfordrende områder. For å spille må man være medlem i NRK Supers nettsamfunn. Dette har med trygghet å gjøre, og det er også en teknisk nødvendighet å lagre noe info om hver spiller slik at spillet tar vare på progresjonen man har og kreasjonene man lager.

Nett-tv

Her har du muligheten til å se alle våre egenproduksjoner, og enkelte innkjøpte serier som vi har rettigheter til, når det passer for deg og dine barn. Nett-tv skal være enkelt nok til at barn fra 8 år og oppover selv kan bruke tjenesten, og innholdet som presenteres der skal være rettet til målgruppen og fri for voksenstoff eller aldersbegrenset stoff.

 Radio Super

I fanen ’Radio’ i menyen finner man nettradioen. Den kan lyttes til på nett eller via DAB-radio 24 timer i døgnet alle dager.

For oss er det viktig at vi forteller vi historier barna kan kjenne seg igjen i.

NRK Super produserer, kjøper og bestiller innhold til barn mellom 2 og 12 år. Vi kringkaster alle type program: dramaserier, magasinprogram, musikkprogram, forbrukerstoff, krim, animasjoner, gameshows, spørreprogram, dokumentarserier, humorserier og livssynsprogram – for å nevne noe. Musikk har en naturlig plass i så nær som alle programmene. Vi sender 4560 timer TV pr år (NRK Super og NRK 1) og nesten 9000 timer radio (SuperDAB og P1).

I NRKs plakat står det spesifikt at NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet. Det er også et mål at barn i Norge skal oppleve NRK Super som sitt univers; en verden de kjenner og som er relevant og engasjerende for dem.  I en slik verden  er barn synlige og vesentlige premissleverandører.  Derfor har vi også med barn som rådgivere i utvikling av alle nye konsepter.

I våre dokumentarserier er det barnas virkelighet som blir skildret. Vi følger barn over hele Norge  gjennom utfordringer, oppturer og nedturer. Vårt mål er å vise et spekter av ulike barn i gjenkjennelige situasjoner –  gjort på en engasjerende måte.

Dramaproduksjoner har alltid barn som drivende hovedkarakterer, og i andre programmer er barn med som  programledere og reportere.

Mange barn er meget erfarne mediebrukere. De ”kan” programlederkodene og har klare oppfatninger om hva et godt program er. Likevel skapes ingen hele programmer av barn alene. Alt som sendes på NRK SUPER skapes i et samspill mellom barn og profesjonelle medarbeidere fra NRK.

NRK har en rekke retningslinjer for hvordan arbeide med barn. Det heter blant annet at NRK ikke ønsker å skape små stjerner, men å gi barna en positiv opplevelse fra audition til siste sending. Fokus er mestring og styrket selvfølelse. NRK Super streber etter at  barna har skal en positiv opplevelse i tiden før, under og etter produksjon.

Mange av våre sendinger er basert på deltagende barn, ikke minst i dokumentarserier og i stoff barna sender inn selv. Vi ønsker ikke at barna bruker annen målform enn sin egen. Få barn snakker normert nynorsk og det er viktig for oss at barn får mulighet til å uttrykke seg på sitt eget språk (jfr. NRK-plakaten 4.i: NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet).

Når det gjelder voksne medvirkende og voksne programledere har vi et annet mål; nemlig at programledere skal rekrutteres fra alle deler av landet og fra ulike kulturer.

Vi er bevisst på at vi har en oppdragerfunksjon når det gjelder språk. Vi har tydelige og klare regler for hva vi kan si og hva vi ikke kan si, og har språkmøter og språkevaluering med våre programledere. Det er viktig at de har et godt, tydelig og riktig språk, men også et språk som er i tiden. Vi bruker for eksempel ikke ord som jøsses og herregud fordi det virker støtende på noen.

Banning i Super

Språk generelt og banning spesielt er noe vi i Super er svært opptatt av og vi har kontinuerlige diskusjoner om språkbruk i våre programmer. Vi tilstreber et høyt nivå på skuespillere, programverter, barn som er på skjermen og alt vi dubber. Samtidig dreier språk seg om identitet og troverdighet. Ungdomsspråk i dag er, som det alltid har vært, en vanskelig materie og i enkelte tilfeller mener vi likevel det er riktig å bruke sterke ord.

I AF1 er det en del tøff språkbruk og banning. Vurderingen vår underveis i produksjonen var at det måtte til for å gjøre karakterene, miljøet og dramaet troverdig. I ettertid har vi evaluert dette, og kommet fram til at språket er for tøft. Vi har dessuten erfart at mange yngre barn liker å se på AF1, og dermed er det viktig å være ekstra påpasselig.

Vi er nå i gang med produksjonen av en ny sesong AF1. I disse episodene kommer det til å være mildere språkbruk og vesentlig mindre banning.

NRK skiller mellom det programledere og gjester bør bruke av ord og uttrykk og språket som blir brukt i dramaserier. Det er viktig at vi kan bruke språket til å fremstille og skape karakterer i dramaseriene. Vi må kunne tillate et litt røffere språk hos antagonistene eller skurkene for at de skal bli troverdige.

Vi sender høyrespel, musikk og spennende magasinprogram. Ofte inviterer vi  barn over heile landet til å vere med. Som Noregs eineste barnekanal på radio er vi einviktig kulturformidlar når det gjeld norsk musikk og litteratur. Barnetimen sendes også på P1 alle kvardager kl 18.40, og i laurdagsbarnetimen kl. 17.00

Fleire av våre produksjoner er og lagt ut for Podkast.

Magasindelen har ofte samtaler og intervju med barn, og den klassiske barnemusikken har ein stor plass. Den litterære delen er ei halvdramatisering eller ei opplesing av ny og gammal barnelitteratur.

Vi ønskjer å være ein viktig kulurformidlar både når det gjeld musikk og litteratur. Norsk barnemusikk - både ny og gammal – har ein solid plass i våre radiosendingar.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Vi ønskjer å medverke til at barn som bur i Noreg får ein god mediebarndom.
Vi ønskjer å inspirere barna til å ta programinnhaldet med seg ut i kvardagen og i leiken, og vi skal ta barna sin kvardag inn i programma. Det handlar gjenkjenning, identifikasjon og ei positiv erkjenning av seg sjølv.

Gjennom programma våre skal vi stimulere barnas lyst til å lære og gjere dei nysgjerrige.