“Sammen er vi 1000″ er navnet på låta som etterfølger “Kid i 2095″ som fellessang for MGPjr-artistene. Hør låta og les sangteksten her!
Les mer

Bloggen om hvordan vi hadde det på leirskolen kommer litt seint fra oss, fordi vi reiste to uker til Tyrkia dagen etter leirskolen. Leirskolen med alle de andre deltakerene var helt topp!

Stod opp tidlig om morgenen, for å kjøre til Oslo. Vi fant ganske lett fram, takket være GPS. Da vi kom til Rønningen Folkehøyskole, møtte vi alle de andre deltakerene. Vi ble fort kjent med alle sammen, og det var så gøy å endelig få treffe alle sammen! Vi var veldig spent på hvem som skullle være de nye programlederene, og vi synets det var så kult at det var akkurat Marthe og Kåre Magnus som ble de nye!!!

Sondre og Marcus i platestudio under innspillingen av felleslåta

Vi spiste masse god mat og fikk høre felleslåten, den var bare kjempebra!!! Utpå kvelden kvelden fant vi fram gitarene våres. Og sammen med Sikt inn og Jørgen ble det en minikonsert, der alle deltagerene spilte og sang med. Kult!!! Dagen etter spilte vi inn musikkvideo og dro i studio for å spille inn låten. Da vi skulle dra hjem på kvelden, var det litt trist å dra fra alle.

Det var en utrolig gøy leirskole, og helt topp å bli kjennt med alle de andre deltagerene. Gleder oss til å se alle igjen i Spektrum-uka!!! Tusen takk til hele NRK-staben for alt!!! God sommer til alle!!!

Stooor klem fra 2Boys!!!

Vi var vel kanskje de som hadde kortest vei å kjøre til leirskolen. Men det var fint at vi beregnet god tid. Veiviseren på iPhone’n til Lives pappa skjønte ikke hva som var enveiskjøringer og blindveier, så vi fikk en prat med flere hyggelige mennesker i nabolaget der oppe på Grefsen da vi måtte spørre om veien til Rønningen Folkehøyskole.

Vi kom fram samtidig som Sondre og Marcus i 2Boys og Jørgen. Det var nesten som vi kjente dem fra før siden vi hadde sett dem så mye på nettet og vi begynte å spille fotball sammen med en gang vi gikk ut av bilen. Jørgen er helt rå til å trikse. Han kan nesten stå så lenge han vil. Utrolig bra! Det var disse tre vi var aller mest sammen med de to dagene. Kjempegreie gutter og så flinke til å synge!

Sikt inn får råd og tips av sangtrener Håvard Gryting

Det gikk ikke lang tid før vi traff alle de andre også og alle ble gode venner veldig fort. For en hyggelig gjeng! Vi fikk hilst på alle fra NRK, som også var kjempegreie. Det var gøy å treffe programlederne Marthe og Kåre Magnus. TV-kameraene var rundt oss nesten hele tiden mens vi var på leiren, men til slutt glemte vi nesten at de var der.

Det skjedde morsomme ting nesten hele tiden på leiren: Pressekonferanse, fotografering, øving på felleslåta, filming av musikkvideo til felleslåta, fotballspilling, studioinnspilling og busstur i NRK-buss ned til byen. Og litt spising og soving innimellom. Det var også kjempegøy med spillingen på kvelden. Vi hadde med gitar, trekkspill og et rytmeinstrument, og Sondre, Marcus og Jørgen hadde med gitarer. Det var kjempegøy at alle de andre også ble med å synge. Men det aller morsomste var å få så mange nye venner! Vi gleder oss enormt til å treffe alle sammen igjen! Tusen takk til Karine, Eva og alle de andre i NRK for 2 fantastiske dager!

Hilsen Sikt inn

Jeg hadde lenge gledet meg til MGPjr-samlingen vi skulle på 4. og 5. juni, og endelig var dagen kommet. Jeg sto opp tidlig for å dusje, spise frokost og ordne meg. Deretter satte mamma og jeg oss på toget. Da vi endelig kom frem hadde jeg sommerfugler helt opp til halsen. Hvordan kom de andre deltagerne til å være?

Jeg var den første finalisten som ankom Rønningen folkehøgskole, men det gjorde meg ikke så mye. Det første som møtte meg da jeg åpnet døra var nemlig MGPjr-redaksjonen og en overdose av klemmer! Selv om de andre finalistene ikke var på plass, så var jo selvfølgelig alle de superglade og sprudlende menneskene som jobber med MGPjr der, noe som alltid gjør ting litt lettere. De er så kjempekoselige alle sammen!

Ingvild og Maren er hoppende glade sammen

Etter en liten stund med venting var alle de andre på plass. Ingvild var den eneste finalisten jeg hadde møtt fra før, for vi var på audition sammen i mars. Derfor var det jo ikke overraskende at jeg løp bort til henne med en gang jeg så hun stakk hodet innenfor døra. Gjett om hun fikk en stor klem! Jeg er nesten hundre prosent sikker på at de aller fleste finalistene følte at de hadde kjent hverandre hele livet etter bare noen minutter med hilsing og snakking, jeg følte det i alle fall slik.

Tro det eller ei, men jeg er egentlig ei ganske sjenert jente. Pleier å være små redd for å drite meg ut, snakke foran folk osv. – men denne gangen ble ting helt annerledes. Jeg fant raskt ut at det bare var hyggelige mennesker som kun var ute etter å støtte meg der, så før jeg rakk å tenke over det hadde jeg lagt alle tanker om å være sjenert på hylla!

Vi gjorde utrolig mange spennende og lærerike ting disse to dagene. Den første dagen brukte vi litt tid på å bli kjent, også var vi på et “møte” hvor Geir og Nicolay snakket om hvordan vi skal oppføre oss ovenfor pressefolk, noe som er viktig å kunne noe om. Vi fikk også høre 1 minutts klipp av alle låtene. Enkelte var ikke helt ferdig, men alle var blitt utrolig bra allikevel!

Litt senere på dagen fikk vi høre årets felleslåt for første gang og øvde en god del på den. Den var superbra! Og jeg gleder meg sykt til å høre det ferdige resultatet.

'Ti finalister det er vi, for vi er med i junior grand prix. Synge gjør vi dagen lang, for vi har laget hver vår sang' - et av Nicolays store påfunn i bussen på vei til studioet

På fredag gjorde vi også bare morsomme ting. Ganske tidlig på dagen hadde vi pressekonferanse, noe jeg aldri har vært med på før, så det er også en erfaring å ha med seg videre. Etter pressekonferansen spilte vi inn musikkvideo til felleslåta vår. Det var jo veldig moro. Ninja har en del gode ideer å komme med, som å spille inn deler av musikkvideoen i skogen, på taket, og hvem vet hva. Vi dro også innover til LivingRoom studio og spilte inn sangen der.

Det var utrolig trist å reise fra alle finalistene fredag ettermiddag. Jeg hadde absolutt ikke lyst, og nå savner jeg dem mer enn ord kan beskrive. Da jeg kom tilbake til Gjøvik hadde jeg en følelse av at alt var dødt i forhold til på Rønningen. I tillegg satt jeg med en utrolig blandet følelse. Jeg klarte ikke å bestemme meg for om jeg skulle smile til jeg fikk ørevoks i munnviken fordi jeg hadde hatt det utrolig moro - eller om jeg skulle gråte noen tårer for at jeg var hjemme igjen.

Jeg har aldri møtt en morsommere, snillere eller bedre gjeng. Men slik vil det vil alltid bli når man er samlet på et sted hvor alle har de samme interessene. Uansett så har jeg blitt veldig glad i dem alle sammen og jeg gleder meg skikkelig til neste gang vi møtes!

God sommer til alle sammen!
Klem Maren

Nå er det klart: Årets MGPjr-finale får besøk av The BlackSheeps! Fjorårsvinnerne skal være med i showet og spille på scenen i Oslo Spektrum.
Les mer

I 2002 vant Nicolay Ramm den aller første norske MGPjr-finalen. Nå er han tilbake. Se video her!
Les mer

Her er litt om hvordan jeg hadde det i på leirskole i Oslo:

Torsdag morgen våknet jeg av at klokka mi ringte. Jeg var egentlig veldig trøtt, siden det hadde ikke vært så mye soving på meg den natta. Men uansett så hoppa jeg ut av senga, gikk rett i dusjen, og etterpå gjorde meg klar. Vi rakk ikke frokost, men fikk jo det på flyet. Det var jeg og mor som reiste.

Da vi kom fram til Gardemoen, traff vi først Mystery. Vi hilste og snakket sammen. Etter hvert kom Rachel & Anney, Lisa og Martine. Det var vi som skulle kjøre sammen til Rønningen Folkehøyskole. I taxien satt jeg sammen med Lisa og Martine. Vi ble egentlig veldig gode venner med en gang. Vi tulla, snakka, flirte og sang. Da vi kom frem, var Maren der. Hun hadde jeg truffet på audition fra før av, så det var godt å treffe henne igjen! Vi sprang bort til hverandre og ga hverandre en stor og god bamseklem. Alle i MGPjr-redaksjonen var der også. Og det som var litt kult, var at Marthe i Fin Fredag var der! Jeg hadde egentlig ingen anelse om at hun va en av to programledere Etter mye prating, kom også Jørgen, 2Boys, Sikt inn og Finstad Bad Boys. Alle var kjempehyggelige!

Ingvild på taket sammen med Mystery og musikkvideo-sjef Ninja

Samme dagen skulle vi også begynne på en musikkvideo, og få høre den nye felleslåta. Det var utrolig kult!! Om kvelden hadde vi en liten minikonsert. Det var nemlig noen andre som var der, og jeg tror de koste seg. Alle sang med. Neste dag skulle vi forsette litt mer på musikkvideoen. Vi klatra i stige opp på ett tak. Litt skummelt, men kjempekult! Vi skulle også i studio for å spille inn felleslåta, “Sammen er vi 1000″. Jeg hadde jo selvfølgelig blitt forkjøla, men det gikk greit. I studioet var det mye sang. Vi måtte ta ganske mye om igjen og om igjen. Men til slutt ble det bra. Vi storkoste oss alle i studio!
Og det kule var at vi tok NRK-buss til studioet!!

Det hadde vært noen utrolig kjekke dager. Men så kom hjemreisen. Jeg tror ingen ville reise fra hverandre, siden alle hadde blitt så gode venner! Og det som var spesielt trist, var da jeg skulle reise fra Maren. Det var hun jeg kjente best, og hadde vært mest med. Vi var med hverandre hele tiden, og ble kjempe, kjempegode venner! Så før jeg reiste, fikk jeg en goood klem av henne. Det gjorde godt!
Hjemreisen gikk bra. Dagene i Oslo gikk kjempefort, og jeg skulle ønske de varte mye lengre!
Så nå går jeg bare og gleder meg til Spektrum-uka, for da ser jeg alle igjen!

Stooor klem fra Ingvild.

To dager med leirskole var et stort høydepunkt og en mulighet for MGPjr-finalistene til å bli kjent med hverandre. Les deres egne fortellinger om opplevelsen her: Finalistene på leirskole

Kveill’n før æ skuill reis hadd æ litt sommerfugla i magen, æ va vældi spent! De va litt vanskeli å såvne, så da klåkka ringt 05.45 va æ kjæmpe trøtt, men opp å hopp sa æ te mæ sjøl- de bli sikkert nån flåtte daga.

Æ tok samme fly såm Lisa te Gardermoen, dær møtt æ Mystery, Rachel & Anney å Ingvild. Vi tok samme taxi te Rønningen Folkehøyskole. Æ, Lisa å Ingvild vart goe vænna allerede på turn innj te Oslo, vi prata, sang å flira.

Når vi kom fram, så møtt æ Maren, Finstad Bad Boys, 2boys, Sikt Inn å Jørgen. Vi fikk go kontakt me væranjer vældi fort. Vi drakk brus å spist bolla å kosa åss. Så fikk vi hør felles låta: Sammen er vi 1000. Denj e kjæmpe bra!!!!!!! Vi øvd å øvd hele dan, de va arti at en så proff main såm Skjalg hadd skreve låta å kåm får å lær åss denj.

Martine og Lisa på flyplassen

Ætter at vi hadd øvd my, spist vi midda å kosa åss. Vi spilt biljard å fotbaillspill å utpå kveill´n tok Live, Markus, Sondre å Jørgen fram gitaran sin å hadd en liten minikonsært. Denj va super bra!!!! Aill anneran satt bak å sang me, det va kjæmpe arti!

På fredagen spilt vi innj video’n te felleslåta, å vi va i Living Room studio å spilt inn låta, de va vældi kult!!

Æ har hatt to utroli artie daga sammen me dæm andre finalistan. Æ har lært vældi my å glæde mæ masse te Spæktrum uka å alt det vi får vær me på dær.

Klæm Martine

Torsdag morgen sto jeg opp allerede halv seks, men med et stort smil, for jeg visste at det er noe kjempemorsomt som skulle skje. Jeg var så kjapp som jeg aldri har vært før! Jeg og pappa var de siste på flyet og hadde sprunget hele veien fra bila og til flyet. Jeg var veldig andpusten.

Da vi var framme på Gardermoen, møtte vi Martine. Der sto det en maxitaxi og ventet på oss. Da vi kom frem til Rønningen Folkehøyskole, møtte jeg de andre deltagerne. Alle var kjempesnille og greie. Ingen var noe sjenerte, alle snakket sammen. Så var det info-møte og de som jobbet der ønsket velkommen. De voksne var også kjempesnille. Nicolay var en av de som jobbet der, han var en av de som var med i MGPjr 2002. Han og kompisen sang, og vant, det var veldig kult og møte han.

Så snakket nettredaktør Geir og Nicolay om hvordan vi skulle være til pressen. Det syntes jeg var kjempespennende. Etterpå var det lunsj i kantina. Det var masse masse god mat der, vannmelon, pølser, koteletter og mye mer. Da alle var ferdige med å spise skulle vi få høre hvordan den nye felleslåta var. Jeg syntes den var KJEMPEBRA!! Alle skulle synge et par linjer hver. Jeg sang først på andre verset. Og alle skulle synge refrenget sammen. Så gikk vi til Skjalg for å øve på sangen. Jeg syntes alle klarte det kjempebra. Alle lærte seg sangen fort og fikk det til.

Lisa og programleder Marthe finner tonen

Da alle kunne sin del gikk vi ut sammen med de vi sang med på verset. Vi gikk ut for og øve til musikkvideoen til fellesangen. Jeg syntes Ninja (filmdame) hadde mange fine ideer til hva vi kunne gjøre.
Etter det var det kveldsmat. Vi koste oss med mat og lo og moret oss.

Da vi var ferdige med maten var det ikke noe spesielt, vi bare snakket og spilte biljard. Da klokka begynte og bli halv ti, hadde vi minikonsert for foreldrene og noen andre folk som var der. Vi sang og noen spilte gitar. Noen på tv-rommet helt til slutt. Så var det leggetid.

Fredag skulle vi spille inn musikkvideoen til felleslåta. Dette syntes jeg var kjempegøy og lærerikt. Først var det de som skulle synge førsteverset som øvde, så var det de som skulle synge andreverset. Førsteverset ble spilt inn i skogen og andreverset ble spilt inn på skoletaket. Noen hadde høydeskrekk og holdt seg nede, andre ble med opp. Men de som skulle spille inn andreverset måtte opp, men jeg hadde ikke høydeskrekk lell. Vi gikk igjennom det flere ganger men jeg ble aldri lei - dette var bare gøy og moro.

Lisa foran NRK-bussen på vei til platestudio

Men moroa var ikke ferdig enda. Nå skulle vi pakke og sjekke ut. Vi dro med en NRK-buss. Det syntes jeg var SÅÅÅ kult. Da var vi på vei til platestudioet for og spille inn felleslåta. Alle bablet i vei. Ingen var stille på hele turen. Men det hjalp ikke å varme opp stemmen på å snakke. Det skulle Nicolay hjelpe oss med. Han sto i bussen og veltet fram og tilbake men vi gjentok etter han. Da vi kom frem til platestudioet skulle de som sang førsteverset inn for å synge inn sin del, det gikk utrolig kjapt. Men det var nok en grunn til det og. Alle er jo så flinke! Så var det andrevers-folkene som skulle inn. Det var utrolig gøy å være i det store studioet. Det å stå inni det lille tette rommet med filmkameraet foran meg var kult.

Da alle var ferdige med å synge inn sin del, spiste vi. Det var fint vær så vi spiste på terrassen. Da skulle vi hjem, hver til sitt. Det var litt trist, men det er jo ikke så lenge til neste gang. Nå var det om å gjøre og komme i god tid før flyet. Vi satte oss ned og spiste mat og litt godteri. Så var det tid for å gå på flyet. Det var ikke så fint vær i Trondheim.

Dette har vært 2 kjempefine dager!
Klemzz Lisa