27 august 2008 | blogg | Sara
Jeg tenkte på det i hele går kveld og i natt også, har nesten ikke sovet for jeg var så sint.
Jeg MÅTTE bare snakke med henne, jeg tenkte at jeg ville ikke bli behandla på den måten, venninner skal ikke gjøre sånn mot hverandre. Og nå som jeg akkurat hadde fått en ny venninne også, det begynte liksom AKKURAT å gå ganske bra uten Nora.
Jeg klarte ikke å vente til første friminutt engang, bare gikk bort til henne med en gang jeg kom på skolen.
Ca sånn var den samtalen:
Jeg: Minka?
Hun: hei Sara!
(og jeg tenkte liksom – skal hun LATE som hun er hyggelig nå, bare fordi de ungdomsskolefolka ikke er der)
Jeg: Du, hvis du liksom SKAMMER deg over meg fordi jeg er barnslig eller noe så må du bare SI det altså, jeg gidder ikke å ha venner som ikke sier SANNHETEN til meg.
Hun: Hæ? hva MENER du?
Jeg: Nei, du trenger ikke å JUGE om at du har husarrest for eksempel, når du har tenkt å være sammen med de derre Therese og Wilhelm og de. Jeg TÅLER å høre sannheten liksom, og hvis du syns jeg er barnslig og kommer fra Larvik og bare er bonde og sånn så kan du bare SI det liksom, jeg kan være sammen med NOEN ANDRE jeg, noen PÅ MIN EGEN ALDER! (her begynte jeg nesten å gråte)
Hun: Hva er det du SNAKKER om Sara!?
Jeg (klarte ikke å snakke helt lenger): MANDAG! Du sa du hadde HUSARREST!
Hun så ganske lei seg ut nå
Hun: Sara, mamma og pappa var ikke hjemme på mandag, så jeg kunne bare GÅ UT uten at de merka noe. Og du var jo på gitarkurs. Det siste jeg vil er å gjøre deg lei deg. Nå blir jeg skikkelig lei meg selv.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg hadde bare vært så utrolig forbanna på henne også var det bare en misforståelse.
Jeg: Herregud – UNNSKYLD!
Minka: Ikke UNNSKYLD deg du da! JEG burde jo ha skjønt at du kunne forstå det sånn!
Så nå er vi venner igjen. Og skal på klubben i morgen. Puh!

Kommenter SARA her:
30 kommentarer