Og det ble verre. Mye mye verre. Da vi kom ut fra skolen så gikk Thomas og hun derre Maja SAMMEN ut av skolegården, og jeg hørte at han sa at hun kunne låne jakka hans så lenge hun ville.
HÆ?! Hun smiskete lille heksa.
Og så. Fikk jeg en SMS. “HEI SARA! SKAL VI VÆRE SAMMEN? EILIF.” HVA skal jeg svare Eilif? Kan noen si meg det? Det siste jeg vil i hele verden er å bli sammen med han - skjønner han ikke det?
Nå skal jeg og Desirée (på krykker) ta med oss Therese og gå Trick or Treat i borettslaget. Håper jeg klarer å få tankene mine over på godteri og skumle masker.
(PS:Ser at dere lurer på om Desirée har brukket beinet, men har hun ikke. Hun tryna før i uka og vrikka foten. De trodde kanskje det var brukket, men det var ikke det. Jeg glemte helt å fortelle om det, for det har vært så mye med det mamma og Jeppe-greiene)
Nå har Minka dratt til Frankrike. Det ble litt rart da vi skulle si hadet i går, for Desirée sto der også, og liksom venta på at jeg og hun skulle gå videre.Jeg spurte Minka om hun hadde pakka ferdig og når flyet gikk og sånn, også ga vi hverandre en litt stiv klem. Da jeg gikk hjemover så hadde jeg vondt i magen og tenkte og tenkte på stakkars Minka som skal bo uten foreldrene sine, uten familie, i et fremmed land. Og selv om mamma er dum…tenk om hun ikke VAR der. Dette tenkte jeg på. Også tenkte jeg på foreldrene til Minka, tenk om de ikke skulle FØLGE henne til flyet en gang. Det hadde vært typisk dem å sende henne med en taxi. Så da jeg kom hjem spurte jeg mamma om vi kunne dra på flyplassen og si hadet. Og mamma - hun sa ja det gjør vi.Så hun er ikke BARE dum mammaen min.
Heldigvis var begge foreldrene til Minka der, men jeg så at hun ble veldig veldig glad for at jeg kom.
Tenk – nå har hun sovet en natt på den skolen og hun har stått opp og sikkert spist frokost i en spisesal. Kanskje rar frokost, ikke sånn som vi spiser i Norge. Tror kanskje de spiser litt mer sånn kakeaktig frokost i Frankrike? Det er en bra ting for Minka da, kanskje sånne boller med sjokolade i. Men så sitter hun i en klasse med franske barn som hun ikke kjenner. Også har hun kanskje ikke noen å snakke med i friminuttene. Og det vet jeg hvordan er. Det er det verste, det er helt forferdelig vondt og ensomt og flaut og alt som er grusomt.
Men om en stund da har hun blitt kjent med folk og vendt seg til å være der, jeg må huske det. Hun kommer til å få det fint etter hvert. Hun kommer til å få venner og hun kommer til å gjøre morsomme ting med dem. Lurer på om barn gjør andre ting i Frankrike?
I morgen er det aktivitetsdag i kunst og håndverk. Desirée og jeg har meldt oss på ANIMASJON.
I dag var det avslutning for Minka. Hilde og Are hadde med seg kaker og saft også så vi på bilder fra Lyon og Frankrike. Minka har jo aldri vært spesielt hyggelig imot klassen og klassen har vel egentlig ikke vært så hyggelig imot Minka heller, men i dag var alle snille og til og med Katharina sa til Minka at det sikkert på EN måte er kult å komme seg vekk herfra også, å være fri fra foreldre og Oslo og alt som har skjedd fram til nå. At alt begynner på nytt liksom. Jeg så at Minka var veldig lei seg, men hun sa mhm. Så sa folk det de kunne på fransk og sånn selvfølgelig. Mange kunne BONJOUR og AU REVOIR (hei og hadet), og noen kunne flere ting. Minka kan heldigvis en del da, siden de har det sommerstedet i Frankrike.
Jeg kan faktisk synge den franske nasjonalsangen (selv om jeg ikke forstår ordene) for Pappa har alltid elsket den og sunget den for meg siden jeg var liten.
OK, og da jeg var så dum at jeg fortalte det til Desirée og Iselin så sa de det til alle også måtte jeg SYNGE DEN FOR HELE KLASSEN!!!! Det var selvfølgelig sinnsykt flaut, men det som var fint var at Minka smilte litt akkurat da.
Sara RSS
Loading ...
