henter profil..
SARA Sara-RSSSara RSS

DEN SANGEN OM THOMAS

I går etter gitarkurs fikk jeg en idé. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne spille gitar og synge på audition. At jeg kunne prøve å skrive ferdig den sangen som jeg begynte på på hytteturen med Desirée. Så nå har jeg sittet i to timer og skrevet på den, og jeg synes egentlig den blir ganske fin. Eller liksom, versene er ganske fine, men refrenget får jeg ikke helt til. Heldigvis er det bare tirsdag i dag, så jeg har tre dager igjen å øve. Eller to! Herreguuud jeg gruer meg! Tenk om jeg glemmer alt når jeg står der inne. Tenk så utrolig flaut.

Kommenter SARA her:

DES NEKTER!

Jeg fortalte Desiree om audition på skolen i dag. At jeg hadde ringt og at jeg skulle dit på fredag. Des bare: Ok. Lykke til!
Jeg: Kan ikke du bli med da? Vær så snill! Jeg tør ikke dra alene.
Des: Nei, Sara, seriøst.
Jeg: Joooo, det blir kjempe gøy!
Jeg lente hodet på skulderen hennes og gjorde meg så søt jeg bare kunne, men det hjalp ikke.
Des: Nei.

Veldig dumt, for det er så skummelt å dra alene, det vet jeg ikke om jeg tør. Kanskje jeg kan få med noen andre, men hvem da liksom? Kan jo ikke akkurat ta med Thomas, de ville jo ha jenter… ÅÅÅH! Det hadde vært så kult om Des ble med! Jeg må prøve å overtale henne.
Kan dere komme med forslag til hva jeg kan si for å få henne med?

Kommenter SARA her:

JEG RINGTE TIL AUDITION.

Jeg ble så nervøs da jeg skulle ringe til den audition greia. Gikk inn på rommet mitt og øvde liksom sånn på å snakke: ”Hei, jeg heter Sara Collett, og jeg så en plakat i storefri”. Ombestemte meg: ”Jeg så en plakat på skolen”, (de bryr seg vel ikke om NÅR jeg så den, eller?) Ombestemte meg igjen: ”På skolen i storefri”.
Jeg slo nummeret, de svarte med en gang.

Dame på telefonen: Klimax-film, du snakker med Christina.
Det stokket seg for meg: Hei, jeg heter Sara Collett og jeg så den på skolen.
Christina: Unnskyld?
Jeg: Eh, jeg så plakaten i storefri.
Christina: Javel?
Jeg: Plakat om audition.
Christina: Da er jeg med! Du vil komme på audition?
Jeg: Ja.
Christina: Okay, hvor gammel er du?
Jeg: 12år, jeg fyller 13 om ikke så lenge da… i juli…16. Juli..
I det samme kom Siv inn på rommet mitt, hun så nysgjerrig på meg.
Christina: Flott! Vi har en åpen audition på fredag mellom 16.00 og 18.00 i våre lokaler. Fint hvis du forbereder noe eget, også får du en oppgave eller tekst når du kommer. Ok?
Jeg: Eh…noe eget?
Christina: Monolog, dikt, sang, dans, - whatever! Du veit best selv hva som er ditt talent. Men vi må jo se hva du har å levere, skjønner?
Jeg: …ja…ok.
Christina: Bra! Lykke til.

Og så la hun på. Jeg ble stående helt forfjamset, for det gikk så fort. Husket liksom ikke helt hva hun hadde sagt med en gang.
Siv: Hvem var det?
Jeg: Eh…jeg skal på audition.

Kommenter SARA her:

JENTER 12-13ÅR SØKES

I dag, i storefri, var det plutselig mange som sto samla rundt oppslagstavla i korridoren. Jeg dro med meg Des bort for å se hva det var. På tavla hang det en plakat om audition til en TV-serie. Det sto at de trengte jenter 12-13år!
Jeg bare: Å! Så kult! Det må vi dra på!
Des: Glem det.
Jeg: Kom igjen da, det er jo bare gøy!  Vi må jo liksom gjøre litt sånne ting, vi som skal ha band og sånn. Vi kan jo bare ta det som trening liksom. Øve oss på å stå foran publikum.
Des hevet øyenbrynene: Tror ikke akkurat TV-audition er det samme som å stå på en scene og spille liksom.
Og så gikk hun.

Men jeg skrev ned telefonnummeret. Skal ringe etterpå. Har spurt mamma og hun sa det var greit.

Kommenter SARA her:

KJERRING!!

I dag kom Siv. Jeppe hentet henne i dag tidlig, og det var egentlig ganske hyggelig å se henne igjen. Hun sto i gangen med baggen sin og smilte når hun så meg. Jeg spurte om hun ville bli med inn på rommet og finne på noe. Det ville hun. Jeg viste henne noen bilder av Thomas og Desiree og fra sommerferien og sånn på PC’n, og plutselig hørte vi Jeppe rope: Siiiv! Og i det samme, sto Anne i døra.
Siv skvatt liksom litt: Hei.
Anne så ikke på meg en gang: Siv. Er det noe du har glemt?
Siv: Hæ?
Anne var sur: Hvor mange ganger ba jeg deg om å huske køllene dine før du dro?
Siv: Å nei! Jeg glemte de!
Anne: Ja, det gjorde du. Og nå måtte jeg kjøre hele veien hit for å gi de til deg. Jeg har virkelig andre ting å ta meg til altså. Ærlig talt, Siv. Skjerpings!
Siv: Unnskyld.

Hun så ned. Jeg visste ikke hva jeg skulle si for Anne ble bare stående og se strengt på Siv uten å si noe. Jeg ville si noe… noe som hjalp.

Så jeg bare: Du glemte i hvert fall ikke forstanden din!
Merka med en gang at jeg ikke skulle sagt det. Siv så overrasket på meg, og Anne så skikkelig sint på meg.
Anne: Sara, du driver vel kanskje ikke med noe form for trening du?
Jeg: Nei… Eller jo, jeg spiller gitar.
Anne lo sånn falskt, som om gitar liksom var det teiteste man kunne drive med.
Anne: Dette er sikkert ikke så lett for deg å forstå, men når man driver med sport på det nivået Siv gjør, er det ekstremt viktig å holde fokus. Ikke sant det, Siv?
Siv: Jo, veldig viktig.
Anne smilte falskt igjen: Flott! Jeg blir nødt til å løpe igjen. Jeg har som sagt utrolig dårlig tid nå.

Og så gikk hun.

Kommenter SARA her:

 

HAR HELT GLEMT Å FORTELLE:

Siv kommer igjen i morgen. Jeg lover at jeg skal prøve å være hyggelig mot henne.